all-in-one-seo-pack domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114
Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the updraftplus domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
{"id":1247,"date":"2018-05-14T10:59:33","date_gmt":"2018-05-14T08:59:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/?p=1247"},"modified":"2018-05-14T10:59:33","modified_gmt":"2018-05-14T08:59:33","slug":"styrer-vi-mot-et-forskjells-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/2018\/05\/14\/styrer-vi-mot-et-forskjells-norge\/","title":{"rendered":"STYRER VI MOT ET FORSKJELLS-NORGE?"},"content":{"rendered":"STYRER VI MOT ET FORSKJELLS-NORGE?<\/strong><\/em> Foredrag av biskop Tor B. J\u00f8rgensen ved \u00e5pning av Bispem\u00f8tet, 9. februar 2015<\/strong> 1. Statsministeren<\/strong> sa mye viktig om \u00e5 gj\u00f8re noe for andre i nytt\u00e5rstalen. «Vi kan alle gj\u00f8re en forskjell», sa hun. Eksemplene hun ga var mange og gode. Appellen tydelig og klar. Hun har min fulle st\u00f8tte.<\/p>\n 2. N\u00e5 kan ordet<\/strong> «forskjell» brukes i flere kombinasjoner. Statsministeren talte om \u00e5 GJ\u00d8RE en forskjell.<\/p>\n Jeg lurte p\u00e5 om hun ville si noe om \u00e5 SKAPE forskjeller.<\/strong> Det er DET diskusjonen har st\u00e5tt om etter regjeringens siste statsbudsjett. Hun sa intet om det. I en st\u00f8rre europeisk – og global – kontekst er PIKETTY OG OECD OECD<\/strong> (Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling) kom dessuten nylig med en rapport som DEN NORSKE KIRKE NYE TEGN<\/strong> KIRKA SOM POLITISK AKT\u00d8R<\/strong> Vi skal<\/strong> komme litt tilbake til milj\u00f8- og klimaperspektivet noe senere. I denne omgang er fokus EVANGELII GAUDIUM «Noen fortsetter \u00e5 forsvare «trickle-down»<\/strong> (sildre) teorier som antar at \u00f8konomisk vekst, oppmuntret av et fritt marked, uunng\u00e5elig vil skape st\u00f8rre rettferdighet og mer inkludering. Denne oppfatning, som\u00a0ikke lar seg bekrefte av fakta, er uttrykk for en ubarmhjertig og naiv tillit til godheten hos dem som WELBY & SENTAMU \/ ON ROCK OR SAND?<\/strong> Boklanseringen skjedde<\/strong> med brask og bram. Boka er tilegnet «hard-pressed families on poverty Welby<\/strong> advarer mot den sittende regjerings fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 selge det han kaller «bedraget om at Det er viktig \u00e5 f\u00e5 med seg at begge erkebiskopene har en ganske spesiell bakgrunn: Welby var en av<\/strong><\/p>\n l<\/strong>ederne i et av Englands st\u00f8rre oljeselskap. Han kjenner derfor finansverdenen fra innsiden, selv om den I sine artikler<\/strong> i boka peker begge erkebiskopene p\u00e5 en dypere krise. Det er mennesket som m\u00e5 st\u00e5 i BIBELEN<\/strong> FORVALTER<\/strong> KONTRAKT<\/strong> Kontrakten<\/strong> er nettopp opptatt av de som st\u00e5r utenfor, de ekskluderte som pave Frans talte om. Det er Kontrakten<\/strong> gir samtidig frihet. Forpakteren er ikke bundet av etablerte tradisjoner og forestillinger. S\u00e5 advarer kontrakten<\/strong> mot misbruk. Og advarslene er mange og sterke. En kan ikke tjene to herrer. Kontrakten<\/strong> er tidsbegrenset: Rikdom og velstand er noe s\u00e5rbart og midlertidig. Det kommer en dag da penger ikke hjelper. Og til slutt kan du ikke ta noe med deg dit du skal. (Liknelsen om den rike mann,\u00a0 Lk 12,13-21). Jesus benytter seg av sterke bilder for \u00e5 illustrere sitt poeng. Den rike mann havner i d\u00f8dsriket «der han var i pine», mens den fattige Lasarus sitter p\u00e5 Abrahams fang. (Lk 16.) f. Kontrakten Hele denne<\/strong> kontraktsforst\u00e5elsen<\/strong> i alle sine forskjellige former har skapt et grunnleggende etos i v\u00e5r Da er det en stor oppgave for kirka \u00e5 bringe disse verdiene tilbake i den offentlige debatten! Ogs\u00e5 her KRISTEN OG HUMANISTISK ARV – FOR ALLE \u00d8KOLOGI Det er visjonen om et \u00f8kologisk velferdssamfunn vi m\u00e5 videreutvikle. Vi st\u00e5r ved overgangen til en ny BISKOP I 1815<\/strong> Biskop Krogh var en samfunnsengasjert kirkemann. Han likte ikke forskjellene han s\u00e5 i bisped\u00f8mmet Biskop Krogh kastet seg med full energi inn i stortingsarbeidet. Han ble beskrevet som kunnskapsrik, Allerede i 1807 hadde Krogh skrevet et stort hyrdebrev «Til Almuestanden i Nordlandene og Biskopen og Hans Nielsen Hauge var samtidige. Selv om de sto teologisk lang fra hverandre, var de Og\u00a0den f\u00f8rste kj\u00f8pstanden het….? .. Bod\u00f8 og ble etablert 1816 ved vedtak i Stortinget. Oslo i 1937, nemlig Eivind Berggrav. Han var for \u00f8vrig den siste ihuga motstanderen av \u00e5 dele det FRA VELFERDSSTATSKRITIKK TIL VELFERDSSTATSETIKK Jeg tilh\u00f8rer denne tradisjonen og mener at Aukrust traff en nerve som beveget Den norske kirke inn i THATCHER 1979-90<\/strong> \u00d8KOLOGISK \u00d8KONOMI<\/strong> For kunnskapen har vi, ogs\u00e5 om nye m\u00e5ter \u00e5 tenke \u00f8konomi p\u00e5. Ved Universitetet i Nordland har vi et De tunge fag\u00f8konomiske milj\u00f8ene, for ikke \u00e5 snakke om politikerne, har vanskelig for \u00e5 tenke seg en Men da skurrer det liksom litt: – N\u00e5r forslag til skattelette<\/strong> gir s\u00e5 mye mer til de aller rikeste og blir til smuler for alminnelige l\u00f8nnstakere.<\/p>\n – N\u00e5r endringer i trygdeordningen<\/strong> for \u00e5 sikre seg mot misbruk, rammer de svakeste. Velferdsstaten m\u00e5 vi ikke minst mens vi venter. Den m\u00e5 vi snakke fram.<\/strong> Og skatt m\u00e5 vi, som Kan kirken la v\u00e6re \u00e5 tale?<\/strong> Er ikke tegnene s\u00e5 tydelige at tausheten roper mot oss? Er ikke Bibelens STYRER VI MOT ET FORSKJELLS-NORGE? KIRKEN, \u00d8KONOMIEN OG NESTEKJ\u00c6RLIGHETEN Foredrag av biskop Tor B. J\u00f8rgensen ved \u00e5pning av Bispem\u00f8tet, 9. februar 2015 Krypten, Oslo domkirke 1. Statsministeren sa mye viktig om \u00e5 gj\u00f8re noe for andre i nytt\u00e5rstalen. «Vi kan alle gj\u00f8re en forskjell», sa hun. Eksemplene hun ga var mange og gode. Appellen tydelig…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":821,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,23,24],"tags":[],"class_list":["post-1247","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler","category-kronikker","category-uttalelser"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1247","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1247"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1247\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1249,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1247\/revisions\/1249"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/821"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1247"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1247"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1247"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nKIRKEN, \u00d8KONOMIEN OG NESTEKJ\u00c6RLIGHETEN<\/strong><\/em><\/p>\n
\nKrypten, Oslo domkirke<\/strong><\/p>\n
\nutviklingen av forskjellssamfunnet i\u00f8ynefallende og skremmende. Norge er forel\u00f8pig et unntak, rike som
\nvi er p\u00e5 oljepenger og mye sosialdemokratisk arvegods. Men n\u00e5 gj\u00f8res det grep ogs\u00e5 her til lands som
\nmange frykter vil \u00f8ke forskjellene. Skattepolitikken. Trygdeordningene. Konkurranseutsetting.
\nPrivatisering. Arbeidsmilj\u00f8loven.<\/p>\n
\n<\/strong>\u00d8konomen Thomas Piketty<\/strong> var p\u00e5 Norgesbes\u00f8k (12.12.14) og fortalte at avstanden \u00f8ker i verden,
\nmellom en liten gruppe som besitter mer og mer av kapital og rikdom og det store flertall som f\u00e5r en
\nstadig mindre og mindre del av kaka. «Vi m\u00e5 v\u00e6re klar over at den norske modellen, som nok er den
\nmest avanserte sosiale modellen vi har i Europa, er mer s\u00e5rbar enn vi tror», sa Piketty i f\u00f8lge
\nKlassekampen.<\/p>\n
\nsier omtrent det samme. Men i tillegg understreker rapporten at \u00f8konomiske forskjeller faktisk hindrer
\n\u00f8konomisk vekst. «Kampen mot store og \u00f8kende forskjeller er avgj\u00f8rende for en sterk og b\u00e6rekraftig
\nvekst», sa generalsekret\u00e6r Angel Gurria da rapporten ble lagt fram i begynnelsen av desember (The
\nGuardian).<\/p>\n
\n<\/strong>Den norske kirke har over tid vist et bredt samfunnsetisk engasjement. Mest oppmerksomhet har det\u00a0kanskje v\u00e6rt om klimasp\u00f8rsm\u00e5let og kampen mot internasjonal fattigdom. Den \u00f8konomiske og
\nsamfunnsmessige utviklingen i v\u00e5rt eget land derimot har kirka vel egentlig sagt mindre om. Selv om det
\nfinnes mange uttalelser fra bl.a. KM, MKR og BM, utredninger og viktige teologiske bidrag som p\u00e5
\nforskjellig m\u00e5te ber\u00f8rer dette feltet.<\/p>\n
\nMen n\u00e5 registrerer vi nye tegn. Den massive kirkelige kritikken av forslaget om s\u00f8ndagshandel, og det
\nn\u00e5 tilbaketrukne forslaget om \u00e5 forby tigging, samt presteforeningens deltakelse i den politiske streiken
\nmot endringer i arbeidsmilj\u00f8loven med den begrunnelse at disse endringene vil ramme de svakeste i
\nsamfunnet. Dette innevarsler en ny type kritikk. Og er etter mitt skj\u00f8nn uttrykk for en dypere uro over en
\nutvikling som ser ut til \u00e5 styre mot et tydeligere forskjells-Norge.<\/p>\n
\n\u00c5 bevege seg inn i dette farvannet er forbundet med mange utfordringer for kirka. Ikke bare dreier det
\nseg om politikk, men det dreier seg om selve fundamentet. Det dreier seg om \u00f8konomisk vekst og makt,
\nog dermed om arbeidsplasser og utvikling. Fra «milj\u00f8-kampen», hvor undertegnede i sin tid ved en
\ntilfeldighet kom til \u00e5 «fronte» et kirkelige engasjement for \u00e5 utsette leteboring i fem \u00e5r i Nord, inklusive
\nutenfor Vester\u00e5len og Lofoten, vet jeg hvor ubehagelig det er \u00e5 skulle forsvare et standpunkt som av
\nmange blir oppfattet som motstand mot vekst og velstand i omr\u00e5det. De \u00f8konomiske vekstlovene synes
\n\u00e5 sette milj\u00f8hensyn til side.<\/p>\n
\nforholdet til utviklingen av \u00f8kte \u00f8konomiske og sosiale forskjeller ikke bare i verden, men n\u00e5 ogs\u00e5 i
\nNorge! Har kirka noe \u00e5 si? B\u00f8r kirka si det? T\u00f8r kirka si det?<\/p>\n
\n<\/strong>S\u00e5 kom Piketty og OECD-rapporten<\/strong> og la meg tilf\u00f8ye Wolfgang Streeks analyse av finanskrisa og dens f\u00f8lger (Buying Time). – Og da smilte plutselig biskopen av Roma mot meg i bokhylla: Evangelii Gaudium – Evangeliets glede, en «apostoliske formaning» (Apostolic Exhortation) fra 2013. Her formaner Frans mot en \u00f8konomi som ekskluderer og skaper ulikhet. Den dreper, skriver paven og viser til det 5. bud! «I dag underlegges alt lovene om konkurranse og den sterkeste rett, hvor de med makt lever p\u00e5 de uten makt». Konsekvensen av dette er at store grupper mennesker blir marginalisert og ekskludert: uten arbeid, uten framtidsutsikter og uten fluktmuligheter. Mennesker er omgjort til forbruksvarer som kastes etter bruk. Dette er ikke lenger bare utbytting og undertrykkelse, men noe helt nytt. Det er ekskludering. De ekskluderte er ikke lenger bare en del av samfunnets underklasse eller trengt ut i samfunnets ytterkant,de er ikke lengre en del av samfunnet. De er «outcasts» og «leftovers».<\/p>\n
\nbesitter \u00f8konomisk makt og til den helligforklarte virkem\u00e5te i det r\u00e5dende \u00f8konomiske systemet!» Og litt
\nsenere: «Velstandeskulturen dreper oss». Det skriver paven! – Dette st\u00e5r ikke noe om i min
\nkatekismeforklaring til det 5. bud!<\/p>\n
\nOg s\u00e5 h\u00f8rte jeg erkebiskop Justin Welby i Canterbury<\/strong> si noe om skatt p\u00e5 BBC en natt! Og han
\nformante folk og finansverdenen om ta ansvar for \u00e5 skape st\u00f8rre likhet i England! Bakgrunnen for
\nintervjuet var utgivelsen av en ny bok: «On rock or sand? Firm foundations for Britain’s future». Mannen
\nbak denne artikkelsamlingen er erkebiskopkollegaen i York, John Sentamu. Boka er ment \u00e5 v\u00e6re et kirkas bidrag inn i den kommende valgkampen i England.<\/p>\n
\nwages». I innledningen knyttes det an til den legendariske forgjengeren deres, erkebiskop William
\nTemple (1881-1944). Han skal ha sagt om den f\u00f8rste britiske velferdsloven «This is the first time anybody
\nhas set out to embody the whole spirit of Christian ethic in an Act of Parliament»!<\/p>\n
\n\u00f8konomisk vekst er svaret p\u00e5 de sosiale problemene». Ulikhetene i samfunnet beskrives som ondskap
\n(evil) og det kalles en synd \u00e5 vurdere mennesker ut fra deres \u00f8konomiske kapasitet. «Vi tror at ved \u00e5 fikse
\n\u00f8konomien, vil vi automatisk ordne opp for menneskene. Dette er en l\u00f8gn fordi det setter pengene og
\nikke menneskene i sentrum i ‘God’s story'». (The Independent)<\/p>\n
\nkonservative Lord Hesseltine n\u00e5 sier at han er «out of touch»! (Det sies at Welby gikk ned fra anslagvis
\n100.000 pund til 10.000 i \u00e5ret da han begynte \u00e5 studere teologi!) Erkebiskopen av York var
\nh\u00f8yesterettsdommer i Idi Amins Uganda og ble tvunget til \u00e5 flykte p\u00e5 70-tallet. Han vet mye om
\nfattigdom. Da han ble spurt om ikke hans budskap var utilsl\u00f8rt «leftwing» svarte han: «Det er n\u00e5 den
\nr\u00e5dende teologien der jeg kommer fra. ‘Fra enhver etter ens ressurser. Til enhver etter ens behov!»<\/p>\n
\nsentrum, og ikke pengene. Og da ikke enkeltmennesket og dets forbruk og nytelse, men mennesket
\nknyttet til et fellesskap som er opptatt av \u00e5 trygge alle. Vi trenger en ny «samfunnsmessig gener\u00f8sitet»
\nsom Sentamu uttrykker det et sted. Problemet i dag er at denne visjonen om et slik
\nmedmenneskelighetens fellesskap er i ferd med \u00e5 forvitre. Det er denne visjonen som m\u00e5 gjenreises.<\/p>\n
\nB\u00e5de pave Frans<\/strong> og de engelske erkebiskopene henter inspirasjon og retning fra Bibelens omtale av
\nfattigdom og rikdom, nestekj\u00e6rlighet og rettferdig, penger og forvaltning. Bibelens budskap er ogs\u00e5 for
\nv\u00e5r kirke en enest\u00e5ende kilde til refleksjon og verdivalg. N\u00e5 har Bibelselskapet\/Verbum kommet med et
\nnytt verkt\u00f8y til \u00e5 kunne \u00f8se av denne rikholdige kilden og jeg benytter anledningen til \u00e5 drive litt reklame
\nfor Fattigdoms & rettferdighetsbibelen hvor det meste av det som ang\u00e5r de nevnte temaene er «gulet
\nut».<\/p>\n
\nFor egen del \u00f8nsker jeg \u00e5 gj\u00f8re noen refleksjoner rundt et begrep mange i dag faktisk mener vi ikke
\nb\u00f8r bruke, nemlig begrepet forvalter. Det er flere ord for dette i Det nye testamentet, men jeg liker
\nspesielt utgaven: oikonomos! (Lk 16,1) Forvalteren er en \u00f8konom som ikke eier sin rikdom. Han\/hun
\nforvalter eiendom p\u00e5 en annens vegne. En forvalter er bundet av en avtale som angir form\u00e5l og
\nbruksm\u00e5te. La oss kalle det en kontrakt.<\/p>\n
\nVi finner ikke igjen kontraktsbegrepet i NT,<\/strong> men jeg forestiller meg at den kontrakten vi her snakker om har noen bibelske kjennetegn. Den omfatter alle mennesker. Jesus setter ingen grenser for hvem som skal nyte godt av forvaltningen. Det er min neste, min nabo, mitt medmenneske uten noen reservasjoner. Nestekj\u00e6rligheten er lokal og global. Her er Jesu eget handlingsm\u00f8nster provoserende tydelig, enten det gjelder kvinner, barn, syke, urene, fattige eller fremmede.<\/p>\n
\nde som skal sees og reises opp. Det er plass til alle ved bordet i det store gjestebudet (Luk 14).<\/p>\n
\nJesus sier om sin samtids lovfortolkere at de siler bort myggen, men svelger kameler (Mt 23,24). Kriteriet\u00a0er hele tiden det som tjener nesten, medmennesket.<\/p>\n
\nB\u00e5de Gud og Mammon. Det ropes ve-rop over de rike. «Dere har alt f\u00e5tt dere tr\u00f8st!» (Luk 6,24) For en rik
\n\u00e5 komme inn i Guds rike, er som for en kamel \u00e5 komme gjennom n\u00e5l\u00f8yet (Mt 19,24)!<\/p>\n
\nforutsetter at du blir stilt til ansvar: Vi husker den kjente domsscenen fra Mt 25: Her dreier det seg om
\nhvordan man har forholdt seg til de sultne, de t\u00f8rste, de fremmede, de som mangler kl\u00e6r, de syke, de i
\nfengsel som var helt avhengige av andres omsorg. Den som har oversett de n\u00f8dstilte, har oversett
\nHerren selv – og de skal d\u00f8mmes for det!<\/p>\n
\neuropeiske kulturkrets, i v\u00e5rt hus, hvor medmenneskelighet og fellesskap, si gjerne solidaritet, p\u00e5 tross
\nav alt som ogs\u00e5 har g\u00e5tt galt, har v\u00e6rt en grunnpilar gjennom historien. Er det denne pilaren som n\u00e5 er i
\nferd med \u00e5 bryte sammen? Tegnene er ubehagelige. Husets grunnstruktur ser ut til \u00e5 falle sammen i
\nHellas, i Spania, i Italia – og bildet erkebiskopparet gir oss fra England er alarmerende.<\/p>\n
\ntil lands. I dette er v\u00e5rt hus! V\u00e5rt oikoos.<\/p>\n
\n<\/strong>Men hva<\/strong> da med et samfunn hvor folk ikke lenger forst\u00e5r seg som forvaltere av v\u00e5r «kristne og
\nhumanistiske arv» fordi de ikke tror p\u00e5 noen Gud, eller ikke vil v\u00e6re forpliktet p\u00e5 annet en egen velv\u00e6re –
\neller, for den saks skyld, har en annen religi\u00f8s forankring som gir andre signaler? –
\nOIKOS . Begrepet oikos er et stort begrep. Det g\u00e5r p\u00e5 hele husholdet, p\u00e5 hele den bebodde verden. N\u00e5r vi
\nsnakker om den \u00f8kumeniske bevegelse er det denne bruken av ordet som ligger til grunn. Med Jesu
\ngrensesprengende fortelling om den barmhjertige samaritan (Luk 10) hvor en samaritan, en fremmed, en\u00a0vantro, en uren, en ekskludert! blir gjort til ideal og forvalter av Guds godhet, ligger det en klar
\np\u00e5minnelse om at forvalterskapet er globalt og universelt. Det g\u00e5r an \u00e5 betrakte FNs
\nmenneskerettigheter som baser p\u00e5 en slik fellesmenneskelig «\u00f8konomi» eller husholdstenkning.<\/p>\n
\n<\/strong>Begrep oikoos<\/strong> har f\u00e5tt et nytt anvendelsesomr\u00e5de i den siste generasjonen: \u00d8kologi. L\u00e6ren om «de
\nlevende organismers forhold til naturmilj\u00f8et», som det heter i De Capronas etymologiske ordbok. Og her
\nligger grunnlaget for kritikk av forvalterbegrepet, for ogs\u00e5 mennesket er en levende organisme og en del
\nav naturmilj\u00f8et. Vi st\u00e5r ikke over milj\u00f8et. Det dramatiske er at vi p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te n\u00e5 ved v\u00e5re valg
\np\u00e5virker selve naturmilj\u00f8et og dermed det organiske livet vi er en del av. I tillegg til de store
\nfordelingsufordringene i den tradisjonelle \u00f8konomien, utfordres vi av det vi kunne kalle den \u00f8kologiske
\n\u00f8konomien!<\/p>\n
\ntid som kan bli sv\u00e6rt ubehagelig, for \u00e5 si det mildt, om vi ikke tar de foretar de n\u00f8dvendig
\nkunnskapsbaserte og verdimessige \u00f8konomiske valgene mens vi enda har tid.<\/p>\n
\nDa er det spennende \u00e5 se bakover. (Hvis tida tillater det). Og jeg vil 200 \u00e5r tilbake. Sommeren 1815
\nreiste biskopen i Nordlandene og Finmarken, Mathias Bonsach Krogh (1754-1828) fra Alstahaug til
\nChristiania for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det f\u00f8rste ordentlige Storting. – Det hadde ikke m\u00f8tt noen nord-norske
\nrepresentanter da Eidsvollsm\u00f8te \u00e5pent 1 p\u00e5skedag i 1814. Fristene ble altfor korte. Avstandene for
\nlange. Det h\u00f8rer med til denne historien at de siste valgmennene som skulle velge Eidsvollsmenn, f\u00f8rst
\nble utpekt i juni 1814!<\/p>\n
\nsitt. Mange var s\u00e5 utarmet og fattige at de d\u00f8de av sult. Krogh vil ha endring. Han var visjon\u00e6r.
\nUtredningen om et nytt, norsk universitet i 1811 viser det. Kunnskapen skulle v\u00e6re praktisk orientert
\nvitenskap. M\u00e5let var opplysning som kunne komme almuen til gode. Derfor burde universitetet ikke ligge i hovedstaden men for eksempel p\u00e5 Hamar, eller aller helst i T\u00f8nsberg! Storbyen og dens \u00f8deleggende
\ninnvirkning p\u00e5 menneskene og samfunns\u00e5nden hadde han opplevd p\u00e5 n\u00e6rt hold i K\u00f8benhavn!<\/p>\n
\nmen med en litt st\u00f8yende matrosaktig framferd. De tre m\u00e5nedene Stortinget var planlagt til, ble til ett \u00e5r
\n– uten hjemreise! Da han til slutt kom hjem til Belsv\u00e5g g\u00e5rd. var det med dette korset p\u00e5 brystet gitt etter
\net kongelig reskript av 4. mai 1815 av Karl Johan, «som et pant p\u00e5 regjeringens agtelse for religionen og
\ndens l\u00e6rere»!<\/p>\n
\nFinmarken om Skolev\u00e6senet og vore nye Kirkesange». Han \u00f8nsket et religi\u00f8st og kulturelt
\nparadigmeskifte. Gudstroen skulle skape «oplysning» som kunne hjelpe folk til \u00e5 endre sin livsskjebne,
\nikke holdt dem nede i m\u00f8rke og vankunne. Derfor m\u00e5tte skolene bli bedre og praktisk orientert – og de
\nm\u00e5tte begynne \u00e5 synge nye og oppbyggelige salmer. Bort med mye av det gamle, dystre stoffet til Kingo!<\/p>\n
\npreget av samme visjonen om \u00e5 skape en ny framtid ogs\u00e5 for folket i Nord-Norge. Hauge hadde lagt ut p\u00e5
\nen lang og dristig nord-Norgesekspedisjon v\u00e5ren 1803, samme \u00e5r som Krogh ble utnevnt til biskop. De
\nvar begge opptatt av n\u00e6ringsliv og handel. Biskop Krogh var en av arktitektene bak den f\u00f8rste
\nkj\u00f8pstaden i Nordlandene for \u00e5 slippe unna bindingene til handelskompanien i Trondheim og Bergen.<\/p>\n
\nBERGGRAV S\u00e5 til den andre nord- norske biskopen, som riktignok utviklet sine tanker om staten etter \u00e5 flyttet til<\/p>\n
\nlangstrakte H\u00e5logaland bisped\u00f8mme.q Det var bare kirka som hold Nord-Norge sammen – personifisert i
\nbispeembetet! I det hele var kirka samfunnets moralske og kulturelle b\u00e6rebjelke. Staten skulle bare
\nstyre gjennom lovene og n\u00f8dvendig administrasjon. Berggrav var derfor en sterk mostander av
\netterkrigstidas sosialdemokratiske visjon om en velferdsstat der staten styrte det meste. Denne historien
\ner godt beskrevet av Aud V T\u00f8nnesen i hennes avhandling «…et trygt og godt hjem for alle»? Kirkelederes
\nkritikk av velferdsstaten etter 1945. (KIFO perspektiv 2000)<\/p>\n
\n<\/strong>Men det ble ganske raskt et tidsskifte som det er rart \u00e5 forholde seg til for oss som kom til teologisk modning i sluttfasen av denne prosessen, da Berggrav-epoken var over. T\u00f8nnesen taler om en tydelig overgang fra velferdsstatskritikk til velferdsstatsetikk og peker p\u00e5 Tor Aukrust som en av hovedakt\u00f8rene. Aukrusts fokus var mennesket i\u00a0 kulturen, i samfunnet. Mennesket som en del av fellesskapet. Et fellesskap som inkluderer den sosiale og \u00f8konomiske virkeligheten slik den er utviklet i det moderne industrisamfunnet.<\/p>\n
\net konstruktivt-kritisk forhold til velferdsstaten og det avtaleregulerte fordelingssamfunnet som
\nsosialdemokratiet hadde skapt. Et aksiom i dette prosjektet var \u00e5 forst\u00e5 \u00f8konomien som et redskap som
\nskal styres av etiske verdier i et fellesskap som inkluderer alle samfunnsborgere utfra en grunntanke om
\nlikeverd og med et fordelingsprinsipp av samfunnsgodene som tilstreber rettferdighet. Kall det gjerne
\nsolidaritet.<\/p>\n
\nN\u00e5 st\u00e5r aldri livet stille, og plan\u00f8konomi og fordelingsstrategier viste seg \u00e5 ha sine svakheter. Det ble
\netterhvert et sterkt undertrykk med \u00f8konomiske krefter som hovedakt\u00f8r. I europeisk sammenheng ble
\nMargareth Thatcher det store vendepunktet. Det g\u00e5r an \u00e5 lese Welby og Sentamu som et oppgj\u00f8r med
\narven etter «jernkvinnen». Hun var p\u00e5 sin side sv\u00e6rt lite begeistret for 1985 utgaven av «P\u00e5 fjell eller
\nsand?», kalt «Tro i storbyen». Denne rapporten p\u00e5pekte den sosiale effekten av de endringene som
\nskjedde n\u00e5r markedet ble fritt, konkurransen det grunnleggende prinsippet, fulgt opp med salget av
\nstatlig bedrifter, nedbryting av fagorganisasjonene og nedskj\u00e6ring i sosiale velferdsordninger.<\/p>\n
\nLivet st\u00e5r ikke stille. Skaperverket er en levende organisme. Det \u00f8kologiske perspektivet har for alvor
\nkommet inn i blikkfeltet. Vi kan ikke unng\u00e5 det. Jorda varmes opp. Klimaet er i endring og de som
\nallerede rammes er de som lever i de meste s\u00e5rbare og fattige omr\u00e5dene i veden. Det er store forskjeller
\ni det store oikos. Og dette vil etter all sannsynlighet bare tilta. Krisa kan bli overveldende. Et nytt tenkes
\nm\u00e5 vinne fram. Ny kunnskap m\u00e5 deles. Det er som vi er tilbake i den gamle opplysningstida hos biskop
\nKrogh, eller i etterkrigs\u00e5ra hvor det var s\u00e5 vanskelig \u00e5 forholde seg til den nye \u00f8konomiske realiteten for
\nkirkas ledere (kirkemenn som T\u00f8nnesen liker \u00e5 kalle dem!)<\/p>\n
\neget Senter for \u00f8kologisk \u00f8konomi og etikk. Der fors\u00f8ker de \u00e5 dra \u00f8konomiske konsekvenser av et
\nsamfunn som er tilpasset det organiske kretsl\u00f8pet, som jo ogs\u00e5 menneskene er en del av. De vil bort fra
\nen line\u00e6r over til en sirkul\u00e6r verdikjede hvor produksjon og forbruk ikke bare gir \u00f8konomisk avkastning
\nog masse s\u00f8ppel, men fornybart materiale til gjenbruk. En vil gjerne adopterer \u00f8kosystemenes egen
\nfunksjonsm\u00e5te. Det betyr blant annet \u00e5 vektlegge samarbeid framfor konkurranse. Her knyttes b\u00e5de
\n\u00f8konomi og \u00f8kologi, fordeling og forvaltning sammen. Og jeg er ikke i tvil: Det er i en slik retning
\nframtida m\u00e5 dreies.<\/p>\n
\nslik omstilling. Men det sp\u00f8rs om ikke \u00f8kologien vil seire over \u00f8konomien. P\u00e5 veg dit er det avgj\u00f8rende at
\nvi ikke bygger inn elementer som skaper st\u00f8rre forskjeller. Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 s\u00f8ke fellesskapsl\u00f8sninger.
\nIkke forskjellsl\u00f8sninger. \u00d8konomien st\u00e5r ikke over menneskene, slik b\u00e5de paven og erkebiskopene har
\nunderstreket. Og \u00f8konomien m\u00e5 spille p\u00e5 lag med \u00f8kologien. Menneskene m\u00e5 forst\u00e5 sin plass som
\nkretsl\u00f8psintegrerte «\u00f8konomer»\/forvaltere.
\n37. Tilbake til statsministerens tale: Vi kan gj\u00f8re en stor forskjell og v\u00e6re med \u00e5 skape en visjon om et
\nsamfunn preget av rettferdighet og fellesskap og et samfunn hvor \u00f8konomien fungerer i tr\u00e5 med den
\n\u00f8kologiske virkeligheten.<\/p>\n
\n<\/strong>– N\u00e5r enkeltmenneskenes<\/strong> isolerte behov kommer i fokus – og butikkene skal holde \u00e5pent s\u00f8ndag som
\nhverdag.
\n– N\u00e5r seri\u00f8se politiske akt\u00f8rer<\/strong> \u00f8nsker \u00e5 forby de fattigste i blant oss \u00e5 be om en slant til livets opphold.
\n– N\u00e5r vi stadig sjokkeres<\/strong> over lederl\u00f8nninger som truer seri\u00f8siteten i fellesskapsprosjektet og utviklingen av en framforhandlet l\u00f8nnspolitikk.<\/p>\n
\nN\u00e5r arbeidsmilj\u00f8loven skal endres slik at presset i arbeidslivet vil bli sterkere
\nog n\u00e5r iskanten flyttes noen grader lenger mot nord, s\u00e5 det kan utvinnes enda mer olje og gass.<\/p>\n
\nerkebiskop Welby sier, tale om som et selvsagt bidrag til fellesskapet fordi skatteinntektene blant annet
\ner med p\u00e5 \u00e5 gi de i ytterkanten av samfunnet en grunnleggende trygghet og verdighet – og samtidig en
\ndag st\u00e5 meg bi n\u00e5r jeg m\u00e5tte trenge det.<\/p>\n
\n\u00f8konomisyn s\u00e5 klart at vi ikke kan tie? Jeg ser med glede tilbake p\u00e5 biskop Kroghs visjon for almuen i
\nNordlandene. N\u00e5 dreier det seg om en visjon for ikke bare v\u00e5rt samfunn, men for hele v\u00e5r s\u00e5rbare
\noikumene!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"