Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the all-in-one-seo-pack domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114 Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the updraftplus domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893 {"id":1296,"date":"2019-04-28T22:00:42","date_gmt":"2019-04-28T20:00:42","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/?p=1296"},"modified":"2019-04-29T06:10:01","modified_gmt":"2019-04-29T04:10:01","slug":"der-presten-hadde-omtalt-dagen-som-alle-arbeideres-dag-mente-hoyreorganet-den-var-for-dem-som-stottet-ap-og-kommunistpartiet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/2019\/04\/28\/der-presten-hadde-omtalt-dagen-som-alle-arbeideres-dag-mente-hoyreorganet-den-var-for-dem-som-stottet-ap-og-kommunistpartiet\/","title":{"rendered":"Der presten hadde omtalt dagen som alle arbeideres dag, mente h\u00f8yreorganet den var for dem som st\u00f8ttet Ap og kommunistpartiet \u00a0"},"content":{"rendered":"

Der presten hadde omtalt dagen som alle arbeideres dag, mente h\u00f8yreorganet den var for dem som st\u00f8ttet Ap og kommunistpartiet.\"\"<\/p>\n


\nNils-Petter Enstad Forfatter og redakt\u00f8r av magasinet Kristne Arbeidere<\/strong><\/p>\n

I 1947 vedtok Stortinget at datoen 1. mai skulle v\u00e6re \u00aboffentlig h\u00f8ytidsdag\u00bb og fridag. Samme \u00e5r sendte biskopene i Den norske kirke et rundskriv til landets prester om gudstjenester denne dagen, selv om det f\u00f8rst var i 1977 at dagen fikk sine egne tekster og sin egen kollektb\u00f8nn.<\/strong><\/p>\n

Markeringen av 1. mai som kampdag for arbeidernes rettigheter gikk mye lenger tilbake i tid. Allerede i 1890 ble dagen markert med demonstrasjonstog for f\u00f8rste gang i Norge, etter at den amerikanske fagbevegelsen hadde lansert tanken om en slik dag to \u00e5r tidligere. Fram til stortingsvedtaket i 1947 da hadde 1. mai-demonstrasjonene og markeringene v\u00e6rt et dugnadsprosjekt og noe som foregikk etter arbeidstid. N\u00e5 ble det en ekstra fridag p\u00e5 v\u00e5ren, noe som uten tvil gjorde noe for hvordan dagen er blitt forst\u00e5tt, oppfattet og markert.<\/p>\n

Fremdeles er det mange lokalsamfunn der programmet for 1. mai begynner med en gudstjeneste. Det f\u00f8rste eksemplet p\u00e5 «gudstjenestelig» markering av 1. mai i Den norske kirke som jeg har funnet, fant sted i Vang kirke utenfor Hamar i 1938. Det \u00e5ret falt 1. mai p\u00e5 en s\u00f8ndag, og menighetens sokneprest, Peter Lorenz de Ferry Smith, tillyste en \u00ab fredsgudstjeneste\u00bb i sin kirke. Det vakte reaksjoner. Lokalavisa Hamar Stiftstidende, som var \u00abh\u00f8yreavisa\u00bb p\u00e5 Hamar i de tider, tok b\u00e5de soknepresten og gudstjenesten fatt i to lederartikler, henholdsvis 2. og 4. mai.<\/strong> I den f\u00f8rste het at \u00absogneprest Smiths fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 aktualisere g\u00e5rsdagens h\u00f8imessegudstjeneste i Vang ved \u00e5 kalle den fredsgudstjeneste og gi den tilknytning til den politiske feiring av 1. mai var uhyre velment, men det falt ikke heldig ut\u00bb. Der soknepresten i sin preken hadde omtalt dagen som alle arbeideres dag, mente h\u00f8yreorganet at det bare var en dag for de som st\u00f8ttet Arbeiderpartiet og kommunistpartiet. At presten i sin preken ogs\u00e5 snakket om diktatur versus kristendom kunne \u00abi og for seg\u00bb v\u00e6re riktig nok, men \u00abegget til motsigelse\u00bb, mente avisa.<\/p>\n

Kritikken ble fulgt opp to dager senere: Det faktum at presten i sin tale hadde advart mot \u00e5 gj\u00f8re rase til noe guddommelig, oppfattet lederskribenten som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i bue utenom \u00e5 kritisere ogs\u00e5 diktaturet i Sovjet.<\/strong> Etter dette kom ogs\u00e5 Hamar Arbeiderblad p\u00e5 banen, og tok b\u00e5de soknepresten preken og hans initiativ i forsvar. Noen m\u00e5neder senere var det et m\u00f8te i Folkets Hus i Oslo der man stiftet organisasjonen \u00abNorges Kristne Arbeideres Forbund\u00bb. Soknepresten i Vang var en av dem som engasjerte seg i dannelsen, blant annet gjennom artikler i organisasjonens blad \u00abKRATI\u00bb (senere \u00abBrorskap\u00bb).<\/p>\n

Om soknepresten fra Vang kan det fortelles at han var fra Dale i Sunnfjord, og at han hadde prest i Finnmark og senere i Lom f\u00f8r han kom til Vang i 1936. I jubileumsboka for Vang kirke heter det om ham at han \u00abvar en markant personlighet, friluftsmann, og kjent for sin flotte sangstemme. Han hadde blant annet v\u00e6rt liturg ved Olavsjubileet i Trondheim i 1930 og her i Vang fant han sin naturlige plass blant sangglade sambygdinger\u00bb.<\/p>\n

Da krigen kom til Norge i april 1940 engasjerte han seg i motstandskampen. Han ble arrestert og forh\u00f8rt av nazimyndighetene, uten at de fikk noe p\u00e5 ham. Da flertallet av landets prester la ned sine statlige embeter i 1942, fulgte han deres parole. I 1944 ble han tvunget til \u00e5 flytte fra presteg\u00e5rden, og fikk bo hos en av sine st\u00f8ttespillere i menigheten. Men kort etter ble han syk og d\u00f8de, bare 43 \u00e5r gammel.<\/p>\n

Gudstjenester 1. mai var en av de markeringssakene Kristne Arbeideres Forbund arbeidet med fra starten av. Etter krigen, og s\u00e6rlig etter stortingsvedtaket av 1947, ble det en viktig arena for forbundet og deres medarbeidere. Det ble ogs\u00e5 en tradisjon mange steder at kirkeofferet denne dagen gikk til forbundets arbeid, som f\u00f8rst og fremst besto i \u00e5 arrangere bedriftsandakter.<\/p>\n

Den bevegelsen som trolig har de lengste tradisjonene n\u00e5r det gjelder gudstjenestelige markeringer av 1. mai-dagen i Norge, er nok Frelsesarmeen.<\/strong> Det finnes vitnesbyrd om dette som i hvert fall g\u00e5r tilbake til 1920-tallet. Det var neppe de partipolitiske markeringene som preget disse samlingene sterkest, selv om mange frelsessoldater var aktive b\u00e5de i politikk og fagforeningsarbeid p\u00e5 denne tiden. Frelsesarmeen har da ogs\u00e5 hatt tradisjon for \u00e5 g\u00e5 inn samfunnsoppgaver som n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 m\u00e5tte omfatte politiske prosesser: Hjemmesykepleie, eldreomsorg, rusomsorg og rehabilitering. Frelsesarmeen er vel ogs\u00e5 ett av de f\u00e5 milj\u00f8ene der ordet \u00abkamerat\u00bb fremdeles kan brukes p\u00e5 en naturlig m\u00e5te.<\/strong><\/p>\n

\u00c5 skulle preke i en 1. mai-gudstjeneste kunne v\u00e6re utfordrende p\u00e5 flere m\u00e5ter. En utfordring ligger i dagens egenart som kampdag og med den politiske dynamikken som ligger i det. En annen utfordring var rett og slett \u00e5 finne en egnet prekentekst. I de tekstrekkene man hadde helt fram til i 2011, var det \u00abden gylne regel\u00bb som dominerte, to tekster fra Lukas, som handler om denne \u00abregelen\u00bb og om \u00e5 elske sine fiender. Som predikant oppfatter jeg for min del begge disse tekstene som lite spennende. De kan begge lett kan ende i forholdsvis generelt snikksnakk om \u00e5 v\u00e6re greie mot hverandre. Litt Kardemommelov, liksom. Og det er mye godt \u00e5 si om kardemommeloven, men kristendom er det ikke.<\/p>\n

N\u00e5 er det mer \u00abkrutt\u00bb i tekstene, med profeten Amos fra Det gamle testamente der han refser b\u00e5de de politiske og \u00f8konomiske maktstrukturene i samfunnet, eller Jesu formaning om gjestfrihet, eller hans lignelse om den rike mann og Lasarus. Det er tekster som g\u00e5r rett i den virkelighet mange befinner seg i.<\/p>\n

Hva sier Jesu ord om gjestfrihet i forhold til debatter om asylbarn og IS-barn? Hva sier refsen fra Amos i forhold til debatter om \u00e5pningstider og det stadig sterkere presset mot folks kvalitetstid, fritid, rekreasjonstid? Hva sier lignelsen om den rike mann og Lasarus om det \u00e5 utnytte andre?<\/strong><\/p>\n

Jeg har som kommunestyrerepresentant for KrF flere ganger argumentert mot plikt\u00f8velser fra lokale H\u00f8yre- og Frp-politikere om at kommunen skulle sl\u00f8yfe bevillinger til markering av 1. mai. Dagen har fremdeles sin betydning, ikke minst som en arena for ideologisk refleksjon og samtale. I den samtalen har b\u00e5de Jesus og Amos viktige bidrag \u00e5 komme med.<\/p>\n

\u00d8nsker du \u00e5 bli medlem i Kristne Arbeidere?<\/strong><\/p>\n