all-in-one-seo-pack domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114
Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the updraftplus domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
{"id":820,"date":"2018-02-23T06:05:47","date_gmt":"2018-02-23T05:05:47","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/?p=820"},"modified":"2018-02-21T06:25:42","modified_gmt":"2018-02-21T05:25:42","slug":"terje-tvedt-myteknuser-eller-mytespinner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/2018\/02\/23\/terje-tvedt-myteknuser-eller-mytespinner\/","title":{"rendered":"Terje Tvedt – Myteknuser eller mytespinner?"},"content":{"rendered":"\u00abDet internasjonale gjennombruddet i Norge er n\u00e5 \u2013 i 2017 \u2013 definitivt over\u00bb, skriver Terje Tvedt i innledningen til sin seneste bok Det internasjonale gjennombruddet, hvor han beskriver og analyserer det som skjedde med Norge fra 1960-tallet til i dag. Samfunnsforskeren og historikeren Terje Tvedt gj\u00f8r det klart at han er den f\u00f8rste til \u00e5 foreta en slik analyse. Perspektivet er stort. For \u00abNorges utvikling og skjebne er en del av verdenshistoriens dype og uregelmessige rytmer av kontinuitet og brudd\u00bb. M\u00e5let hans er \u00abp\u00e5 bakgrunn av unders\u00f8kelser av et enormt sv\u00e6rt empirisk materiale \u00e5 identifisere utviklingen av og karakteren til samtidens dominerende myter da Norge m\u00f8tte verden og verden kom til Norge\u00bb. For \u00e5 kunne avsl\u00f8re samtidens myter m\u00e5 forskningen \u00abs\u00f8ke uavhengighet, v\u00e6re kritisk og til og med nedbrytende f\u00f8r den kan v\u00e6re samfunnsbyggende\u00bb. For forskningen skal \u00abavkle politikken dens skinn av naturlighet og tydeliggj\u00f8re hvordan den var festet til en bestemt bakgrunn og kontekst\u00bb.<\/strong><\/p>\n Modig. Det er et modig innsteg. Og Tvedt er belest og original i sin tiln\u00e6rming. Han har rett i at det lett utvikler seg myter i den offentlige samtalen og i de politiske prosessene. Mytene kan skjule eliters makt og deres egne interesser. Men at myteknuseren Tvedt skulle ha gitt oss den endelige n\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 og forklare hva som egentlig har skjedd i Norge de siste 50 \u00e5rene, st\u00e5r ogs\u00e5 som en myte. Myten er spunnet av Tvedt selv, rundt hans selvproklamerte rolle som uavhengig historiker og samfunnsviter. Tvedt er selvsagt bundet av sine egne forestillingsm\u00f8nstre om \u00abverdenshistoriens dype og uregelmessige rytmer av kontinuitet og brudd\u00bb. Det bestemmer utvalget av dokumentasjon og hvilken vinkling han gir denne dokumentasjonen.<\/p>\n <\/p>\n Mangler innsikt. Tre tilsynelatende sm\u00e5 detaljer forteller noe om at Tvedt mangler avgj\u00f8rende innsikt i prosesser han tegner og analyserer. For det f\u00f8rste: Tvedt tillegger Den norske kirke en viktig rolle som d\u00f8r\u00e5pner for islam i Norge. Men har Tvedt skj\u00f8nt hva som foreg\u00e5r? Hva \u00ablekker\u00bb han om eget st\u00e5sted n\u00e5r han i en fotnote p\u00e5peker at biskop Gunnar St\u00e5lsett ved det f\u00f8rste offisielle bes\u00f8ket i moskeen p\u00e5 Gr\u00f8nland, ikke dro dit \u00abfor \u00e5 holde en preken om Jesus, om tradisjonelle religi\u00f8se verdier i Norge eller om ytringsfrihet\u00bb, men heller kom p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 \u00abgj\u00f8re \u00e6re p\u00e5 lederen av moskeen\u00bb. Hvilke forestillinger har Tvedt om sensitive f\u00f8rstem\u00f8ter mellom religi\u00f8se ledere som er sv\u00e6rt klar over sine forskjeller?<\/p>\n I samme fotnote gj\u00f8r Tvedt et ironisk poeng av at St\u00e5lsett hilste imamen med at muslimer, j\u00f8der og kristne kaller seg Abrahams barn. Men imamen var pakistaner, \u00abdet vil si definitivt ikke Abrahams barn\u00bb, skriver Tvedt (s. 328) Dette er en merknad til stryk. Muslimer, uavhengig av etnisk tilh\u00f8righet, oppfatter seg som barn av Abraham, slik kristne gj\u00f8r.<\/p>\n Konspirasjonsteori. Siste poeng: Hvilke motiver finner Tvedt for Den norske kirkes velvilje overfor islam? Han kommer med den oppsiktsvekkende opplysningen at Mellomkirkelig r\u00e5d i Den norske kirke \u00f8nsket \u00e5 etablere et dialogforum med norske muslimer \u00abfordi det var viktig for kirkeledernes internasjonale posisjon\u00bb. Tvedt mener at norske kirkeledere har v\u00e6rt styrt av egen \u00abinternasjonal karriere\u00bb og med det indikerer at de egentlig ikke har v\u00e6rt opptatt av slikt dialogarbeid. (s.203)<\/p>\n Det dreier seg om to navngitte, norske kirkeledere (Trond Bakkevig og Olav Fykse Tveit) og generalsekret\u00e6rstillingen i Kirkenes Verdensr\u00e5d.<\/p>\n Det gjelder ogs\u00e5 organiseringen av Islamsk r\u00e5d i Norge. Internasjonale ambisjoner gjorde \u00abdet helt n\u00f8dvendig for de kristne lederne \u00e5 hjelpe til med \u00e5 organisere muslimene\u00bb. Hva er det Tvedt skriver her? Selvsagt kan det dokumenteres at Mellomkirkelig r\u00e5d og Den norske kirke har ment at Bakkevig og Fykse Tveit var gode kandidater til generalsekret\u00e6rjobben, og kandidatene selv har hatt lyst p\u00e5 en slik utfordring. Men Tvedt skaper myter om at \u00f8nsket om en slik stilling er et avgj\u00f8rende motiv for \u00e5 drive dialogarbeid i Norge. Det Tvedt gj\u00f8r, er \u00e5 nedgradere kirkelederes personlige integritet og Den norske kirkes seri\u00f8sitet som kristen verdiakt\u00f8r i samfunnsprosessene. Slike myter h\u00f8rer hjemme p\u00e5 konspirasjonsteorienes m\u00f8rkeloft.<\/p>\n <\/p>\n Skaper begreper. Tvedt er flink til \u00e5 skape begreper. \u00abDet internasjonale gjennombruddet\u00bb er en god tittel og et godt forskningsprosjekt. Det skjedde store endringer i verden og i Norge etter at gjenreisningen etter krigen, var gjennomf\u00f8rt. Utviklingshjelpen kom som et nasjonalt redningsprosjekt ut mot den nye internasjonale virkeligheten. Men prosjektet var ikke s\u00e6rlig vellykket, if\u00f8lge Tvedt. Det bygde p\u00e5 uklare premisser og oppn\u00e5dde egentlig lite, og utviklet etter hvert klare sykdomstegn som blant annet kommer til uttrykk i det Tvedt kaller \u00abdet humanit\u00e6r-politiske kompleks\u00bb, som er blitt et lukket elitesystem. Denne eliten har solt seg i sin myte om Norge som internasjonal samvittighets- og godhetsakt\u00f8r. Tidligere begrepsdannelse fra Tvedt peker p\u00e5 disse mytenes selvbekreftende og selvmotsigende karakter: \u00abDen norske samaritan\u00bb og \u00abgodhetstyranniet\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n Undersl\u00e5r r\u00f8tter. Men dette har g\u00e5tt utover Norges \u00aboffentlige sjel\u00bb og truer derfor Norges nasjonale identitet. Den humanit\u00e6re og politiske eliten har bygget sitt virkelighetsbildet p\u00e5 en myte \u2013 myten om de universelle menneskerettighetene. Tvedt peker p\u00e5 at slik referansen til menneskerettighetene brukes i norske utredninger og i den politiske debatten i den internasjonale gjennombruddsfasen, er nybruk. N\u00e5r de n\u00e5 kalles universelle, kan de motivere til ny, statlig begrunnet \u00abmisjonering\u00bb av sekul\u00e6re verdier. Men de er ikke universelle. De er vestlige. Og ved \u00e5 presentere dem som sekul\u00e6re undersl\u00e5r de verdienes historiske r\u00f8tter.<\/p>\n Norge har gjennom dette prosjektet oppgitt sin \u00aboffentlige sjel\u00bb. Det er blitt vanskelig \u00e5 snakke om \u00abnorske verdier\u00bb. Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 skape det \u00abmultikulturelle\u00bb samfunnet har, slik jeg forst\u00e5r Tvedt, v\u00e6rt mislykket. Islams inntog p\u00e5 den norske samfunnsarenaen er det tydeligste tegnet p\u00e5 det.<\/p>\n <\/p>\n Dialog med islam. Det er fortjenestefullt at Tvedt er opptatt av verdier og deres tilknytning til religion. Det mest p\u00e5fallende for Tvedt, da islam kom til Norge, er Den norske kirkes dialoglinje. Denne linjen har if\u00f8lge Tvedt v\u00e6rt \u00abbemerkelsesverdig up\u00e5virket av islamistiske terroraksjoner, utdrivelse av kristne fra Midt\u00f8sten, fremveksten av norsk islamisme, eller hva den faktisk oppn\u00e5dde\u00bb. Ja vel? Hvor godt kjenner egentlig Tvedt til hva som har skjedd i dette dialogarbeidet? Kildereferansene hans er sparsommelige. I tillegg til bildet av kunnskapsl\u00f8se akt\u00f8rer (biskop St\u00e5lsett) og ambisjonsrike kirkeledere (Bakkevig og Fykse Tveit), sp\u00f8r Tvedt om det kan skyldes at et tydeligere islam vil kunne \u00abgi Kirkens ledere mer innflytelse i samfunnet\u00bb! Han viser her til en helt alminnelig observasjon av biskop Kvarme, St\u00e5lsetts etterf\u00f8lger som Oslo-biskop: \u00abDet religi\u00f8se mangfoldet rundt oss gir st\u00f8rre \u00e5penhet for tro og religi\u00f8s identitet\u2026 spesielt dem som f\u00e5r kjennskap til islam hvor gudstro har en mer sentral plass i dagliglivet.\u00bb (s. 200)<\/p>\n <\/p>\n Myter om motiver. Er det vanskelig for Tvedt \u00e5 anerkjenne at kirkeledere og biskoper kan ha et genuint \u00f8nske om \u00e5 m\u00f8te medmennesker fra andre religi\u00f8se tradisjoner i \u00e5pne og direkte samtaler i respekt og forst\u00e5else? M\u00e5 han skape myter om andre motiver? Og kan respekten og forst\u00e5elsen hos kirkelederne nettopp skyldes n\u00e6rhet til kirkene i Midt-\u00d8sten som er gjenstand for undertrykkelse og utst\u00f8telse? De \u00f8nsker st\u00f8tte i sin fortvilede kamp, men de vet mye om at konfrontasjon og provokasjoner bare kan gj\u00f8re ting vanskeligere for dem.<\/p>\n Dette perspektivet er viktig for \u00e5 forst\u00e5 kirkens kritiske holdning til Vebj\u00f8rn Selbekks trykking av de danske Muhammed-karikaturene i 2006. Og Tvedt kritiserer teologen og religionsforskeren Oddbj\u00f8rn Leirvik n\u00e5r skriver korstogene \u00abslik at de l\u00e6rdommene han trekker kan st\u00f8tte opp om Kirkens dialogpolitikk overfor islam i dag\u00bb (s. 205). Tvedt kan selvsagt vurdere dette som mangelfull historieskriving, men at det \u00e5 skulle v\u00e6re uberettiget som et bidrag for \u00e5 utvikle fellesskap og forst\u00e5else i dag, st\u00e5r for meg som en myte. Leirvik er i alle fall tydelig p\u00e5 sitt prosjekt.<\/p>\n <\/p>\n Uklart. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor Tvedt avskriver menneskerettighetene som verdigrunnlag blir uklart for meg. Det kan virke som det skyldes at de omtales som \u00abuniverselle\u00bb. Det er de ikke mener Tvedt. Men det er avhengig av hans forst\u00e5else av begrepet universell. Og vilje til \u00e5 se langsiktige og sammensatte utviklingslinjer. Selv om begrepet menneskerettigheter er nytt er finnes spor av de verdiene disse representerer i forskjellige tradisjoner. Og de er under stadig utvikling. Striden om anerkjennelse av homofilt samliv er et eksempel p\u00e5 det. Det interessante er at menneskerettighetene har funnet plass i v\u00e5r grunnlov i 2012. Det er ikke av s\u00e6rlig interesse for Tvedt. Han gjengir den nye utformingen av \u00a7 2 bare ett sted (s. 166) uten \u00e5 ta med leddet om menneskerettighetene og uten \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i en av de mest sentrale debattene om verdigrunnlaget for den norske staten. Han konstaterer et annet sted at det ved periodens slutt \u00abikke fantes noen norske verdier. Eller at \u2026 det var s\u00e5 vanskelig \u00e5 definere dem, at det var like greit \u00e5 avskrive dem\u00bb (s. 246).<\/p>\n <\/p>\n Ensidig og forenklet. Mot slutten tar Tvedt endelig fram oppl\u00e6ringsloven som sier at oppl\u00e6ringa skal \u00abbyggje p\u00e5 grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, p\u00e5 \u00e5ndsfridom, nestekj\u00e6rleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane\u00bb. Tvedt avskriver elegant denne form\u00e5lsparagrafen fordi den ikke baserer seg \u00abp\u00e5 virkeligheten og historien\u00bb og fordi den ikke \u00absamler Norge som samfunn\u00bb (s. 281). Hvis det er det Tvedt mener han har p\u00e5vist i sin studie om det internasjonale gjennombruddet, vil jeg si at det i beste fall er en sv\u00e6rt ensidig og forenklet fortolkningen av situasjonen i det norske samfunnet. Det er som \u00e5 skulle gi dem rett som midt p\u00e5 1880-tallet sp\u00e5dde at Norge ville opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re et samlet folk og et godt samfunn om venstrekreftene fikk gjennomslag for \u00e5 samle all politisk makt i Stortinget. Eller noen ti\u00e5r senere gikk imot kvinnelig stemmerett fordi det vil oppl\u00f8se grunnstrukturen i samfunnet.<\/p>\n <\/p>\n Omstridte verdier. Verdier er omstridt. Oppslutningen om samfunnsmessige visjoner som nedfelles i lover, kan i perioder v\u00e6re mangelfull. Kvaliteten vil vise seg over tid. Ikke minst i krisetider. Var det noe av det vi s\u00e5 etter skuddene mot synagogen i Oslo i 2006? Eller etter 22. juli 2011? En hendelse Tvedt for \u00f8vrig ikke ber\u00f8rer.<\/p>\n At Tvedt i Det internasjonale gjennombruddet gir oss et aktuelt svar p\u00e5 \u00abNorges utvikling og skjebne som en del av verdenshistorien dype og uregelmessige rytmer av kontinuitet og brudd\u00bb, kan etter mitt skj\u00f8nn ikke vurderes som annet enn en myte \u2013 alle gode og interessant poenger til tross. En dynamisk forst\u00e5else av menneskerettighetene kan fortsatt ha avgj\u00f8rende og samlende innflytelse p\u00e5 det flerkulturelle norske samfunnet og p\u00e5 Norges bidrag i det internasjonale samfunnet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00abDet internasjonale gjennombruddet i Norge er n\u00e5 \u2013 i 2017 \u2013 definitivt over\u00bb, skriver Terje Tvedt i innledningen til sin seneste bok Det internasjonale gjennombruddet, hvor han beskriver og analyserer det som skjedde med Norge fra 1960-tallet til i dag. Samfunnsforskeren og historikeren Terje Tvedt gj\u00f8r det klart at han er den f\u00f8rste til \u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":821,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,23],"tags":[57,39,59,60,40,58,62,56,55,61],"class_list":["post-820","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler","category-kronikker","tag-det-internasjonale-gjennombruddet","tag-den-norske-kirke","tag-gunnar-stalsett","tag-islam","tag-jesus","tag-konspirasjonsteori","tag-olav-fykse-tveit","tag-terje-tvedt","tag-tor-b-jorgensen","tag-trond-bakkevig"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/820","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=820"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/820\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":823,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/820\/revisions\/823"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/821"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=820"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=820"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kristnearbeidere.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=820"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}En bokomtale\u00a0 av Terje Tvedts<\/a> siste bok\u00a0 ved Tor Berger J\u00f8rgensen<\/a> –\u00a0 Sentralstyremedlem Kristne Arbeidere og biskop emeritus. Kronikken har ogs\u00e5 st\u00e5tt p\u00e5 trykk i\u00a0(VL 12.2)<\/a><\/em><\/h5>\n